Mappevurdering gir mulighet for formativ vurdering, der det foregår kontinuerlig veiledning/vurdering i elevenes læringsprosess. Et godt tilrettelagt arbeid med mapper gjennom hele skoleåret har positive effekter for læring. Gjennom mappevurdering får elevene kontinuerlig oppfølging av læreren, samt tilbakemeldinger fra andre elever. Det at eleven får konstruktive kommentarer, samt tilstrekkelig med tid for refleksjon, gjør at eleven får mulighet til å jobbe kontinuerlig med forbedringer av sitt arbeid fram til endelig levering.
Mapper kan være et godt og visuelt verktøy som man kan legge til grunn for foreldresamtaler, elevsamtaler og lignende for å vise elevenes progresjon og arbeidsinnsats med hensyn til de fastsatte delmålene i et fag. Elevene kan også lettere få helhetlig oversikt over de sentrale emnene i et fag representert med mappearbeider. Mappearbeider kan inneholde ulike typer oppgaver, som for eksempel digitale fortellinger og videofilmer, i tillegg til tradisjonelle oppgaver som for eksempel artikler og diskusjonsinnlegg. Ved å prøve ut ulike arbeidsformer kan både svake og sterke elever ha mulighet til å vise det de kan ved hjelp av den formen de er best fortrolig med. Dette er en av tankene bak tilpasset opplæring. For at mappevurderinger skal være en godt fungerende arbeidsform må det finnes klare vurderingskriterier. I denne type arbeidsmetode passer det best med ipsativ vurdering, der man vurderes etter sin egen progresjon og innsats (Hjørdis Hjukse, IKT og læring, 04.04.08). Når man jobber med mapper har man mulighet til å kontinuerlig jobbe med stoffet, forbedre og justere underveis osv. Etter min mening og egen erfaring, er det den beste måten å lære ting på.
Elektroniske hjelpemidler har åpnet en helt ny verden for oss. Skolen skal forberede elevene på det virkelige livet, derfor er det viktig at elevene lærer å beherske digitale hjelpemidler og er klare over muligheter og begrensninger til disse. Dette blir også poengtert i Kunnskapsløftet, hvor digital kompetanse fremheves på lik linje med andre kompetanseområder. Digital kompetanse kan også være et godt hjelpemiddel for å tilegne seg kunnskap i andre fagområder. Det er flere avveininger som en lærer må ta når en tar i bruk digitale virkemidler. Bruk av Fronter, for eksempel, versus åpne nett som Blogg, har sine muligheter og begrensninger. Alle kan få tilgang til åpne nett, mens lukkede områder reservert bare for avgrenset gruppe av brukere. Ved å publisere på åpent nett må det tas hensyn til flere forhåndsregler når det gjelder sensitiv informasjon og annen informasjon som kan misbrukes på en eller annen måte. I lukkede nett har man mer kontroll over hva som publiseres og det er kanskje den løsningen som er best når det gjelder publisering av elevens arbeider gjennom skoleåret, men elevene burde også få trening med åpne nett. Samarbeidsprosjekt med andre skoler kan være et alternativ.
